SkoleMagasinet nr2

18 N K U L 2 0 2 4

Klara og Solen: Å reflektere kritisk om KI gjennom skjønnlitteratur

Kan skjønnlitterære tekster invitere leseren til å forstå kunstig intelligens (KI) på en helt annen måte enn gjennom en fagtekst? Ja, mener Sonja Nygaard - Loki, høgskolelektor ved høgskolen i Østfold, og trekker fram nobelprisvinner Kazuo Ishiguros roman «Klara og Solen».

Jan-Arve Overland (tekst) • Vidar alfarnes (foto)

Sonja Nygaard Loki overbeviste artikkel forfattteren om at han må lese boka hun foreleste om.

• hvordan ønsker vi at KI skal integreres i våre liv og samfunn – og hva må vi snakke omog hvilke valg må vi ta for å kunne oppnå dette? Sonja trekker fram to tilnærmingsmåter. Den ene er å bruke Klara som karakter for å få fram ulike typer KI somgenerell KI (AGI) og genera- tiv KI (KI). Den andre er å bruke romanen som utgangspunkt for å få svar på om en maskin kan tenke. Underveis i presentasjonen fremhever Sonja at litteratur har en superkraft i tilnærmingen til KI. Hun skriver: «En unik egenskap er at en litterær tekst kan invitere leseren inn i en tenkt fremtid og iste- denfor å kun bli fortalt noe (passiviserende), kan leseren oppleve (aktiviserende), i dette til- fellet med Klara og Solen, perspektivet til KI gjennom karakteren Klara. Dette mener jeg er et ypperlig utgangspunkt for den gode samta- len i klasserommet. » Hvorfor reflektere kritisk omKI gjennom skjønnlitteratur? Eller sagt på en annen måte, hva kan en roman tilby, som en fagbok omKI ikke kan? Sonja gir oss svar på det i sitt fore- drag. Hun skriver:

ubehagelig konfrontasjon med leserens egne tanker og følelser, og et samfunnskritisk blikk.» Foredraget åpnet øynene mine for litteratu- rens superkraft i tilnærmingen til KI. Romanen «Klara og solen» må jeg bare lese.

Romanens jeg-forteller er Klara som er en kunstig intelligent androide og en kunstig venn (KV) for privilegerte barn og ungdom. Klara har fått en ny eier, 14 år gamle Josie, og somKV skal hun lære seg alt om sin nye eier. Klara skal erstatte Josie etter at hun dør. Men hva skjer i de etiske gråsonene der kuns- tig intelligens inntar hverdagen i form av en personlig assistent, en privatlærer, en barne- vakt, en samtalepartner og etter hvert et familiemedlem? Sonja er tydelig på at vanlige definisjoner av hva KI er, sjelden setter i gang noen samtale omKI. Men denne romanen kan det. Det duk- ker opp mange aktuelle spørsmål som kan sette i gang en samtale. Spørsmål som: • hva er KI og hva er et menneske? • kan den kunstige Klara erstatte Josie? • kan vi snakke ommagi eller avansert tek- nologi? • Hva er forskjellen på KI-en Klara og men- nesket Josie? • Hva er begrensningene vs. mulighetene til KI? • Hvordan kan KI påvirke våre liv, skoler og samfunn?

«Ifølge Martha Nussbaum handler det om litte- raturens evne til å la leseren leve livet til en annen og sette seg inn i andres perspektiver og erfaringer. Nettopp fordi litteratur påkaller sterke følelser, det som er urovekkende og for- virrende, kan god litteratur inspirere til en ofte

Referanser Bøhn, E. D. (2023). Kan datamaskiner tenke? Norsk filosofisk tidsskrift, 58(2–3),95-105. https://doi.org/10.18261/nft.58.2-3.3 Ishiguro, K. (2021). Klara og Solen. Cappelen Damm. Nasjonal strategi for kunstig intelligens. (2020). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-kunstig-intelligens/ id2685594/ Nussbaum, M. (1995). Poetic Justice: The Literary Imagination and Public Life. Beacon Press. Strümke, I. (2023) Maskiner som tenker. Kagge Forlag. Strålberg, E. (2023). Ordliste for kunstig intelligens. Teknologirådet. https://teknologiradet.no/ordliste-for-kunstig-intelligens/

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4