SkoleMagasinet nr2

17 N K U L 2 0 2 4

Matematiske spor i sand Kan KI hjelpe oss til å programmere noe som fører matematikken og kunsten tettere sammen? Det er ikke helt rett fram, men svaret er like fullt et rungende ja.

Vidar Alfarnes (tekst og foto)

Tarja Selmer (t.v.) og Kaja Sandvold lærte seg raskt verdien av å stille de rette spørsmålene til KI. – Strålende å få med seg noen praktiske sesjoner når man er på NKUL.

mange av læreplanen-målene. Faktisk helt fra mellomtrinnet og opp til videregående, fortel- ler Haavie. De rette spørsmåla Rundt ett av borda samarbeider Tarja Selmer og Kaja Sandvold. Førstnevnte er lærer på Åsveien skole og ressurssenter i Trondheim, mens Kaja er 4. års-student på lærerutdan- ninga på Høgskolen Innlandet. Med campus på Hamar. De diskuterer løsninger, ser på kulas ferd i san- den og gleder seg over muligheten til å lære litt om algoritmisk kunst. – Jeg har ikkje vært borti dette før, men har drevet med litt annen koding, røper Kaja. Tarja kan ikke skryte på seg mye kunnskap om programmering. – Jeg er mer der at jeg sier til elevene mine at dette ser spennende ut, kan dere ikke finne litt ut av det. Men det er gøy å få prøve seg. Begge var tidlig ute med å melde seg på denne praktiske sesjonen. – Vi kan ikke bare sitte å ta imot forelesninger hele dagen. – Det ble en del feil i starten. For å få rettet opp feilene var vi helt avhengige av å stille de rette spørsmålene til KI. Heldigvis gikk det seg til, og

– Vi driver rett og slett og utforsker mulighe- tene til å bruke KI som hjelp i programmeringa. Og særlig når det kommer til Python, som er en utfordring for mange lærere, forteller Jon Haavie fra Norsk Teknisk Museum. Det siste er jo heller ikke så rart, da det er svært få lærere som har fått opplæring innen Python-programmering, og naturlig nok man- gler en del kompetanse på området. Matte og kunstfag Vi er på plass i underetasjen på Realfagbygget på Gløshaugen. Rundt oss får deltakere på årets NKUL sjansen til å prøve ut prosjektet Kodekunst. – Vi har laget et opplegg som gjør dem i stand til å programmere bevegelsene til en liten ball, inne i denne sandskriveren. Bevegelser som skapes av geometriske former ogmønstre. – Hvorfor er det viktig at lærerne blir bedre på Python? – Programmeringsspråket har blitt den nye standarden i skolen. Det er ofte det som bru- kes i undervisninga, og er nært knyttet til matematikkfaget. Med opplegget vårt prøver vi å gjøre det så konkret sommulig. Kula som beveger seg i sanden har en retning, og da kan man lage rotasjoner, speilinger, løkker og andre funksjoner. Det gjør at vi kan dekke

Kodekunst Et stykke ut i timen var dette resultatet i sandprinteren til Tarja og Kajsa.

vi klassesett med sandprintere, og alle kan få opplegg på sitt nivå. Enten med blokkpro- grammering i Scratch og Microbit, Javascript eller Python. Det er med andre ord et veldig skalerbart. Og forhåpentlig også noe som gjør at de som har startet tidlig med programme- ring, får en lettere vei inn i Python-verdenen, sier Jon Haavie.

det foreløpige resultatet ser vi jo som disse sporene i sanden, smiler Tarja og Kaia, og nik- ker mot den litt spesielle printeren. Nasjonalt prosjekt Med midler fra Sparebankstiftelsen DnB er Kodekunst et tilbud til elever fra mellomtrin- net og helt opp til den videregående skolen. – Vi tilbyr dette på alle vitensentrene. Der har

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4