SkoleMagasinet nr2

35. ÅRGANG • NR. 2 2024

FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING

Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling

NKUL 2025 21.-23. mai

Sett av datoen nå! 13.-14. november 2024

www.nkul.no Sett av datoene!

um

SKOLEMAGASINET

NKUL-jubileum med KI i sentrum

Tospråklige læremidler – matematikk, naturfag, engelsk og grunnleggende norsk

Kontakt oss på kunnskap@kunnskap.no eller tlf 22 95 80 80

• Visuelt • Interaktivt • Variert

• Motiverende • Selvrettende • Inkluderende

2

L E D E R / N Y H E T E R

SKOLEMAGASINET FAGAVIS FOR LÆREMIDLER OG SKOLEUTVIKLING, NR. 2 2024 30 år med innovasjon

Udir – en digital etternøler Regjeringen og Kunnskapsdepartementet (KD) har bedt om at Utdanningsdirektoratet (Udir) må utvikle seg for å møte kunstig intelligens og digital innovasjon i skolen. Udir har svart: Dette er for komplekst og uforutsigbart for Udir. Derfor er det «begrenset hvor konkrete anbefalinger det er mulig, hensiktsmessig eller ønskelig å gi.» Derfor må norske skoler vente på nasjonale føringer om hvordan undervisning og vurdering skal tilpasses KI. Synd at Udir tråkker på bremsepedalen. Læringsanalyse og KI kan bli, innført riktig,

NKUL ble arrangert for 30. gang i Trondheim de siste dagene i mai. Nok en gang en tidsriktig konfe- ranse med svært mange gode foredrag. NKUL har alltid vært og er en inspirasjon for innovasjon og utvikling innen den digitale skolesatsingen.

en superdigital hjelper for elever, lærere, skoleledere og skoleeiere. Det forutsetter en helhetlig nasjonal satsing på læringsanalyse og KI.

Morten Søby (ex cyberpunker)

Redaktør Per Rune Eknes - skolemag@online.no Utgivelsesdato 19. juni 2024 Medarbeidere i denne utgaven Morten Søby, Eldar Dybvik, Arne Trageton, Johan Erichs, Vidar Alfarnes, Jan-Arve Overland og Tone Marie Gurskevik. Annonsesalg Kontakt redaksjonen, mobil 92 23 48 47, epost skolemag@online.no Produksjonsledelse Foto-, Presse- & PR-Service AS, postboks 153, 2302 Hamar Redaksjonssekretær Bo Norseng - tlf. 950 68 540 epost bo@skolemagasinet.no Webansvarlig internett studio AS Abonnement kr. 300,- pr. skoleår/kalenderår. Skriftlig henvendelse til abonnement@skolemagasinet.no Signerte artikler er nødvendigvis ikke SkoleMagasinets offisielle eller redaktørens syn, og står således for artikkelforfatterens egen regning. Redaksjonen forbeholder seg retten til å publisere artiklene på internett. Forsidefoto: Forsidefoto: Donald Clark fotografert av Vidar Alfarnes. SkoleMagasinets epost-adresse skolemag@online.no SkoleMagasinet på internett www.skolemagasinet.no Etter at Senter for IKT ble lagt ned, har mye av den digitale bruken i klasserom- met blitt politikerstyrt. KI bruk er blitt en skjerm debatt, i stedet for å se mulighe- tene. Noen få har gått foran som f.eks. Odin Nøsen, men det er veldig mye skepsis der ute. Til tross for vårt distribuerte forvaltningssystem innen hva sko- lene faktisk skal gjøre, kunne det kanskje være en tanke å etablere, om ikke annet som en avdeling av Udir, en form for aktiv og kreativ gruppe som kan finne de gode eksemplene som ser muligheter. Denne avdelingen kan godt se litt til- bake på hva Senter for IKT gjorde, men samtidig ha en tettere tilknytting til forskningen på KI og pedagogikk både nasjonalt og internasjonalt. På den måten vil vi kunne beholde vår posisjon som en de fremste landene i verden på skole. Årets utgave av NKUL viste mange muligheter, og var også nyansert om dem totalt sett. NKUL besto også i år som en innovativ konferanse. Håpet er at Udir, Kunnskapsdepartementet og ikke minst politikerne, gir åpning for at det ikke er bare disse tre maidagene i Trondheim, som blir innovativ for fremtiden. Per Rune Eknes, redaktør S K O L E M A G A S I N E T Postboks 301, 1379 Nesbru, Tlf. 92 23 48 47 I 1994 da NKUL ble arrangert for første gang, var det faktisk allerede utviklet en god del digitale læremidler, og internett var etablert. NKUL den gangen hadde fokus på de mulighetene somvar, ogmange pedagogiske eksempler ble vist frem. Plenumsforedragene var også basert på skoleutvikling og hvor den digitale skolen skulle utvikle seg. I årene som har fulgt har det alltid vært et søkelys på å se etter innovative hjel- pemidler og spesielt didaktiske muligheter som finnes i teknologien. Det kan man si at årets jubileumskonferanse også hadde i fokus. Med en konsentrasjon rundt kunstig intelligens (KI) somvel aldri har gitt mer temperatur fra plenums- salen. Her var det alt fra holdninger på å vente og se, via at maskinene er så smarte at de vil endre det meste, til det mer eller mindre motsatte. Maskinene er ikke så smarte, mente for eksempel Odin Nøsen. Nøsen somvel kan regnes som en av de mest innovative personene i skole-Norge for tiden, advarte heller mot å ha for stor tro på hvor smarte de forskjellige KI-løsningene faktisk er. Mange ropte etter en statlig satsing på KI, og joda - den er det for så vidt, og det finns til og med midler på statsbudsjett. Men direktør i Udir, Morten Rosenkvist, forklarte omNorge sin oppbygging av forvaltningen, som absolutt tilsier lokal forankring og aktivitet på disse områdene. Dette har han helt rett i. Man kan fak- tisk ikke forvente at Udir blir et lokomotiv innen denne utviklingen, slik direktora- tet nå er organisert.

KD ga i 2023 Udir et oppdrag om håndtering av konsekvensene av teknologiske endringer for grunn- opplæringen. Bestillingen fra KD var todelt: 1 Udir skal etablere en systema- tisk og god metodikk for a bruke nasjonale virkemidler godt i møte med teknologiske endringer og utfordringer i sek- toren. 2 Udir skal utrede ulike modeller for hvordan vi kan utnytte den brede kompetansen i sektor og kompetansemiljøer for a fa gode rad om strategiske, kom- plekse og overordnede pro- blemstillinger innenfor teknologi. Oppdraget fra KD til Udir må sees i sammenheng med Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030 . Her gir regjeringen: «...i oppdrag til Udir å utrede hvor- dan etablerte systemer kan bru- kes metodisk i møte med

endringer.» og « i oppdrag til Udir å utrede en mekanisme som skal fange opp ogmøte kommende endringer som påvirker skolen.» Regjeringen vil utvikle teknologi- forståelse og digital kompetanse i Udir. Det trengs, men er det mulig? Bakteppet her er at Udir ikke har den tilstrekkelig digitale kompetansen for å møte innovasjon og kunstig intelligens. Dette ser KD, men ikke Udir. Historisk har Udir vært en bremsekloss for innføringen av FEIDE og forsøkt å begrense digital kompetanse i Læreplanene: Kunnskapsløf- tet 2004/LK06 – 2020 LK20. Etter nedlegging av Senter for IKT i utdanningen har Udir systematisk avviklet digital kompetanse i organisasjonen. Avvikling av nasjonal digital kompetanse koster sektor mye. Så kommer KI. Hva har Udir levert som svar til KD? Vel, først engasjerer Udir dyktige konsulenter fra Menon/Capto. Konsulenter som er eksperter på digital omstilling og innovasjon i offentlig forvaltning. Konsulentene intervjuer en rekke informanter som kommer med gode faglige råd til Udir’s ledelse. Skolemagasinet har dessverre blitt nektet innsyn i dokumenter i denne saken. Og saksdokumenter er sladdet. Dette er uheldig da disse dokumentene har offentlighetens interesse. Udir har levert en sluttrapport til KD som er offentlig, men rapporten var fraværende i journalføringen. I rapporten er det ikke spor av faglige råd fra konsulentene eller informan- ter. Rapporten har en rekke byråkratiske formuleringer om at det er krevende å rigge seg for å håndtere enhver fram- tidig teknologisk endring. Her er lange beskrivelser av hvordan ny teknologi og teknologidrevne endringer på generelt nivå stiller krav til økt endringsevne hos forvalt- ningsnivåene. Udir har altså ikke kapasitet og kompetanse til å møte disse tiltakene. I en vag konklusjon i rapporten

foreslår Udir en modell med økt statlig involvering i utvikling av sektor! Og Udir vil har mer penger. Og dialog med KD. Det er skoleeierne som i prinsippet har primæransvar for å digitalisere og ta inn over seg teknologisk endring. I Norge er dette kommuner, fylkeskommuner og private skoleeiere. Men Udir må bygge opp digital kompetanse, ta et større ansvar og innta en mer støttende rolle når skoleeierne ikke evner å møte teknologiske endringer somKI. Digitalisering krever sterk statlig styring. Det burde allerede for mange år siden blitt etablert en felles støttetjeneste for personvern, info-sikkerhet og universell utforming i digitale læremidler og ressurser. Noen eksempler på felter som trenger statlig involvering og styring er: Rammer/regulering: elevdata, læringsanalyse og KI Regulering avmarkedet for digitale læremidler: bruker­ orientert betaling vs plattformisering Nasjonale forsøk i samarbeid med Ed Tech - kan KI og læringsanalyse realisere tilpasset opplæring med adaptive vurderingsformer? Helhetlig styring og koordinering fra staten er helt nødven- dig for at alle landets små og store kommuner skal kunne makte å gi elevene den undervisning de har krav på. En bedre digital tilstand vil fremme bedre læring og like mulig- heter. Til slutt er spørsmålet omUdir noensinne kan endres fra digital sinke til nasjonal pådriver?

Design Flisa Trykkeri

w w w . s k o l e m a g a s i n e t . n o

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

Smartskole Fullt pedagogisk utbytte av SMART med

Nå kan du logge inn med FEIDE på SMART Board og i Lumio

Vi i Smartskole er her for å veilede deg gjennom interaktive klasseromsløsninger fra SMART. Vi forstår at tiden din er verdifull, og har derfor skreddersydd fleksible, parksisnære og inspirerende nettkurs.

Opplev Smartskole+

Norges ledende kompetansesenter for interaktive løsninger til undervisningsrom og møterom

4

K R O N I K K

Teknologi - et spørsmål om verdier Utdanningskonferansen NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) hadde i år 30års-jubileum. I sesjoner og i plenum fikk vi glitrende eksempler på hvordan digitale verktøy kan gjøre skoledagen mer variert, differensiert, lærerik og mestringsorientert for elever som ellers ville slite. K R O N I K K

EldarDybvik, pedagog

vi «må» faktisk ikke være på Facebook, selv om hele konseptet er designet for å gjøre oss til slaver, og ser ut til å lykkes med det. Jeg kommer ikke til å savne den meningsløse scrollingen og den stadigmer algoritmestyrte annonseringen og reklamen som fyller feeden min, eller? Ikke rants fra Kjetil Rolness heller når jeg tenker meg om, og jeg kan se for meg en hverdag uten Anne Holt sine daglige betraktinger. Eller vil jeg savne alt dette? Kan hende vil jeg faktisk det, og dét er i såfall et symptomog enda et argument for å slette kontoen etter- som denne avhengigheten har skapt falske behov i meg. Er du i tvil om du skal gjøre det samme innen 26. juni? Tips: les boka Ekko. (Av Lena Lind- gren). Jeg kan fortsatt nås på messenger ogmail, og blir sikkert kjempeglad for meldinger nå som abstinensene straks setter inn. Lykke til med LIVET folkens! Snakkast på bus- sen og på gata og på Hamar og sånn gammel- dags ansikt-til-ansikt-opplegg!» Inga Strumpke er eksempel på en kjent forsker somogså har slettet sin FB-profil. Hun har lenge tatt til orde for reguleringer, og grensen er nådd når teknologiselskapene tar seg for mye til rette, fordi de er så store at de kan gjøre det. Du må selv søke om at dataene og bildene dine ikke skal bli brukt. «Hva slags syn på sam- tykke er det?» sier hun til TV2. I skoleverdenen har debatten gått om hvorvidt sosiale medier skal forbys for barn og unge opp til en viss aldersgrense, og ommobilforbud i for PISA og nasjonale lesetestar med avkryssing av «rett svar». Dermed har ein dei siste 20 åra fått ein lite barnevenleg skole med auka mistriv- sel, mobbing og passive elevar. Det startar i 1-4. klasse og aukar opp til fråfall i vidaregåande. Heldigvis tek den nye læreplanen 2020 eit oppgjer med denne testtenkinga på ein snever del av skulens områder. Djubdelæring og sen- trale tema på tvers av fag kjem attende. Det liknar på 1997 planen. Paradokset er at sam- stundes har den breie lærarutdanninga forflytta seg i smalare akademisk retning, med krav om årseining i norsk, matematikk og engelsk, og mastergrad. Det har blitt stort underskot på lærarar i såkalla praktisk/estetiske fag. Men hugs at det var også Clemet som innførde dei 5 basiskompetansane i alle fag i 2006 planen. Å uttrykke segmunnleg og skriftleg vart nemnd før lesing, heilt i tråd med pedagogikken min,

Vi fikk også høre skotten Donald Clark, AI- ekspert. Han la ut med begeistring om hvordan kunstig intelligens vil forandre arbeidets natur, hva vi lærer, hvorfor vi lærer og hvordan vi lærer. Ikke alle lot seg rive like hengivent med. Mot­ forestillingene er mange, og lar seg ikke begrense verken til den tradisjonelle, etter min mening, utdaterte juksedebatten, eller resulta- ter på internasjonale tester. Både innlegget til direktør Morten Rosenkvist (Udir) og den tilknyttede paneldebatten berørte det jeg har blitt hengende ved: Relasjo- nen mellom teknologi og verdier. I etterkant av konferansen ser jeg grunn til å reflektere rundt denne relasjonen. Her ligger også håpet om et liv for skolen etter og sammen med kunstig intelligens. Verdilærere En finske hjerneforskeren Matti Bergstrøm tar i boka «Eleven, den siste slaven» til orde for at nåtidens lærertype må erstattes av «verdilæ- rere», som ikke bare propper barna med kunn- skap, men som sammen med elevene øver seg på å bruke sin kunnskap på en måte som er verdifull for mennesket. Barn og unge trenger lærere som forstår seg på barn og unge men- nesker, som kan leve sammen med dem, og som ikke bare vet hva kunnskap og verdi er hver for seg, men hvordan de henger sammen. Den samme utfordringen gjelder for foreldre. Barn og unges hjerner er ikke ferdig utviklet. De er et uferdig prosjekt. De er formbare og blir påvirket av erfaringer og omgivelser. Kloke lærere og foreldre må ha som rettesnor alltid å telle til ti først, og deretter snakke med barna, spørre og undre seg sammen med dem, og fortelle virkelige historier og fakta som er lurt å forholde seg til. Eldar Dybvik har ein djubt­ pløyande kronikk om kva kunnskap som blir fokusert, «Clemet-klemma represente­ rer det skiftet i skolen der barns grunnleggende behov ble byttet bort mot (test og mål­ bare) grunnleggende ferdig­

Verdilærer er en lærer som er opptatt av de verdiene som bidrar til at barn og unge får hjelp til å finne ut av tilværelsen. Den danske filoso- fen Knud E. Løgstrup kaller dette for tilværel- sesopplysning. En Verdilærer møter ikke med et pensum eller mål som skal hamres inn i den oppvoksende slekt, men går inn i møtet med sine elever som et møte mellommennesker. Som forsvarer for Norges største terrorist på norsk jord lærte Geir Lippestad seg betydnin- gen av verdikommunikasjon; som han beskri- ver som troen på rettssikkerhet og demokrati. Og han lærte seg noen kjøreregler for måten å opptre på i alle situasjoner, særlig når det var vanskelig. De tre ordene som stod på lappen han alltid hadde med seg var: • Verdig vern, styrer oppmerksomheten gjennom algoritmer og fanger oppmerksomheten i retning av avhengighet. Og det er vanskelig å logge seg av, slev omman vil. Hva kan den enkelte ogmyndighetene gjøre med det? Den profilerte kjendispresten Ingrid Ribe- Nyhus skriver nylig på sin FB-profil: Fuck Meta! «Takk for dopaminet de siste femten åra, Face- book, it was a thrill, men nå er tida overmoden for å vise fingern til Meta og slette kontoen. Jeg gidder ikke hjelpe KI med å «trene seg opp» ved å bruke mine bilder, somMeta nå vil tillate fra ogmed 26.juni. Det er befriende å vite at vi faktisk har et valg, (Mindretalet Høgre og Framstegspartiet ville nøye segmed at leik skulle ha ein betydeleg plass fyrste året) Temaorganisering og djubde- læring på tvers av fag skulle fylla 60% av tida i småskulen, og arbeidsformene var leik, arbeid og drama. Undervisningsminister Hernes sa at leik og kreativitet også burde få plass i ung- domsskulen, ja heilt opp til universitetet. Den dyktige forskar leikar seg med nye hypoteser. Men når Clemet vart undervisningsminister i Bondevik II regjeringa fekk pipa ein annan lyd. Homisbrukte PISA lesetestane, der norske 15 åringar presterte svært dårlig. Dette måtte skul- dast for mykje leik og førskulelærarar sommed eit års tilleggsutdanning som kunne undervisa heilt opp til 4. klasse. Men 15 åringane hadde jo ikkje følgd denne nye læreplanen! Clemet må ta ansvaret for at leik, kreative arbeidsformer, praktisk/estetiske fag og djubdelæring vart nedvurdert. Dette vart sterkt redusert til fordel • Rolig • Ærlig Fuck Meta! Det uten sammenlegning største problemet med utviklingen av datateknologi, er hvordan teknologigigantene samler inn data for kom- mersielle formål, overser valgfrihet og person-

Eldars tenkehjørne Eldar Dybvik er pedagog og forfatter. Han har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Vestfold med ansvar for handlingspro- grammet God oppvekst i Vestfold 2008 - 2018. Eldar Dybvik har også vært lærer, rektor, skole og barnehagesjef og direktør i Grunnskolerådet. Han har nå i en årrekke hatt sin egen spalte i SkoleMagasinet, som fokuserer på hva slags læring som fungerer i vår tid, og der aktuelle saker bli tatt kritisk opp. skolen. Da overser man at teknologidebatten gjelder alle aldersgrupper, og dreier seg om holdninger og våre grunnleggende verdier. Ikke bare trenger vi verdilærere i skolen. Vi trenger også en verdibevisst befolkning. En massiv utmelding fra FB kan være første skritt i den retning. med elevens aktive læring i fokus. Digital basis- kompetanse forsterka skrivinga. Ho var svært positiv til «Å skrive seg til lesing» og ønska meir forskning. Ved skolebesøk i Haugesund vart ho imponert over at 6 åringane brukte eit tilnærma touchsystem. Det hadde jo ho lært på handels- skulen og var difor ein effektiv skrivar av all sin korrespondanse og publiseringar somminister, og i offentleg debatt framleis. Hugs at det er nivået på den digitale skapande skrivinga i fik- sjon og sakprosa som avgjer kva studiar ein kjem inn på etter vidaregåande, den vidare kar- riere og deltaking i samfunnsdebatten. Det svenske fagbladet Datorn i utbildningen presenterte i nr 4/2004 pedagogikken min. Det er ein av dei mest leste artiklane. Fram til 2014 har det vore eit 20 tals artiklar og mange gullepler utdelt til ildsjeler på feltet på «Framti- dens lärande» kongressene i Stockholm (til- svarer NKUL).

Clemet-klemma

heter i noen få fag». Kommentar til EldarDybvik

i SkoleMagasinet 1/24avArne Trageton, pensjonert 1. amanuensis i pedagogikk

L 97 læreplanen med senka skolestart derimot, skulle hente det beste frå barnehagen og små- skolepedagogikken. «Kanskje det viktigste med L97 er at leik skulle vera den dominerande arbeidsmåte i heile småskulen», sa fleirtalet.

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

6

C H A T G P T I S K O L E N / N K U L 2 0 2 4

Verdens ledende PC-leverandør til utdanning med KI integrert i PC-en

Like i nærheten av den italienske grensen, men fremdeles i Sveits nærmere bestem Lugano, har Acer sitt hovedkontor for Europa. Her ble media fra hele verden invitert nylig, for å få høre om nye innovative produkter. Der ble det fortalt at skolen er en av de viktigste målgruppene for giganten. Og nye maskiner har Google KI inkludert i maskinen.

Per Rune Eknes

Data-selskapet med nærmere 8.000 ansatte, operasjonen i over 160 land ble etablert i Taiwan i 1976. Etter hvert har de vokst seg større og større, og på veien er blant mange, Texas Instrument (1997), Gateway og Packard Bell kjøpt opp eller fusjoner med det Taiwanske selska- pet. KI integrert i Chromebook Selskapet har utviklet en rekke maskiner tilpasset skole og utdan- ning, og for eksempel utfordringen med å miste skole - PC-en i gul- vet er en saga blott med en Chromebook fra Acer. Denne kan du miste i gulvet eller trakke på uten at noe skjer. Materialet som blir bruket er også resirkulert, og du mottar ikke lengre pc-ene med masse plastemballasje. Her står miljø-tanken høyt og karbon avtrykket er så lavt som det går an. Det mest interessant, og nok årsaken til det store arrangementet i Lugano Sveits, var at nye mas- kiner har innebygd kunstig intelligent (KI). En av lederne i Acer Emmanuel Fromont sa det slik: – KI-drevne verktøy kan revolusjonere utdanning ved å tilby per- sonlig tilpassede læringsopplevelser, identifisere elevenes styrker og svakheter, og tilby skreddersydd pedagogisk innhold for å forbedre læringsresultatene. Selv om fremtiden har et enormt potensial, er det viktig å erkjenne at KI-utvikling også trenger ansvarlig innovasjon. Personvern og sik- kerhet for personopplysninger vil fortsatt være avgjørende, og det vil være avgjørende å sikre rettferdig tilgang til KI-teknologi. Men med søkelys på de positive utsiktene, er fremtiden for KI-data- behandling unektelig lys, mente Acer sjefen. KI-assistenter har mak- ten til å transformere forholdet vårt til teknologi, noe som gjør det mer intuitivt, personlig tilpasset og til slutt til et kraftig verktøy for å forbedre livene våre, avsluttet han. I Norge er det flere leverandører som selger Acer løsninger til skolen. En av de største er Atea.

Tre nye bærbare datamaskiner med Acer Chromebook Plus Acer lanserer nye, holdbare Chrome- books Plus-bærbare datamaskiner med Google AI-drevne verktøy som muliggjør nye måter å støtte lærere på, og tar personlig tilpasset læring til neste nivå. Ved å gi 2 ganger så høy

hastighet, minne og lagringsplass kan lærere dra nytte av responsiv ytelse og effektiv fleroppgave- kjøring, enten de kjører inne- bygde KI-drevne funksjoner i Google Classroom eller de generative KI-funksjonene somGemini tilbyr for GoogleWorkspace . Med Gemini får lærere en samarbeidspartner som kan hjelpe demmed å spare tid, bli inspirert med nye ideer og skape fengslende læringsopplevelser for hver elev. I tillegg er de nye bærbare Acer Chromebook Plus-datamaskinene tilgjengelige med Chrome Education Upgrade for sømløs enhetsadministrasjon i skolene og funksjonelle funksjoner som zero-touch-registrering og 24/7 Google-støtte.

Gulleplet tildelt Ingvild Vikingsen Skogestad Norsk Pedagogisk Dataforening (NPeD)sin Gulleplepris for 2024 ble tildelt lærer ved Knappskog skule i Øygarden, Ingvild

Hun har med stort engasjement formidlet egne og skolens erfaringer på mange ulike konferan- ser, i podkaster, i presse og fagblad, og har tatt imot besøk fra andre skoler fra både inn- og utland. Det er helheten av dette store engasje- mentet til denne genuint interesserte læreren som juryen har lagt spesielt merke til. – Vi ser en lærer i klasserommet som brenner for god bruk av IKT, som har fått med seg kolle- gaer og som engasjerer så mange. Det handler om eplet og læreren. Årets vinner formidler et bredt spekter av temaer som inkluderer bruk av skjerm i skolen, den heldigitale skolen, inkludering i det digitale klasserommet, bak- lengsplanlegging og det digitale potensiale - matematikk for alle - hele tiden med fokus på mestring, motivasjon og læring, og god bruk av IKT, fortalte leder av juryen, Bente Moen Kristiansen.

Vikingsen Skogestad. Det var i sammenheng med åpningen av årets NKUL at gullepleprisen ble delt ut. Dette er for øvrig den 30. gangen at NKUL blir arrangert.

PerRune Eknes (tekst VidarAlfarnes (foto)

Ingvild Vikingsen Skogestad har gjennom mange år utmerket seg som en engasjerende formidler av god bruk av IKT, og har villig delt erfaringer om digital undervisning, digitalt utviklingsarbeid og bruk av digitale verktøy til mål i læreplanen.

Gulleplet Juryleder Bente Moen Kristiansen (i midten) og NPeD-leder Ole Christian Haavik delte ut prisen til Ingvild Vikingsen Skogestad.

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

ACTIVPANEL 9 Premium

Personlig pålogging med NFC

Intuitiv og rask skriveopplevelse

Full lærerkontroll ved trådløs speiling

Bevegelsessensor gir umiddelbar oppstart

INGEN SKJULTE KOSTNADER. Med Promethean ActivPanel 9 Premium er det INKLUDERT frakt , veggfeste, skjermadministrasjon, pedagogisk programvare, oppdateringer , 4 penner og 2 NFC-kort. Ingen årlige lisenskostnader. 5 ÅRS GARANTI.

”Endelig en skjerm som tar hensyn til at du bytter klasserom”

Hvorfor velge ActivPanel 9 Premium? » Eneste skjerm med brukerprofil - ta med DITT innhold fra skjerm til skjerm » Velg é n av flere sikre påloggingsmetoder, blant annet NFC-kort, QR-kode eller via pc og USB-C » Kommunisér med pc via USB-C - hent innhold fra pc til skjerm, eller lagre skjerminnhold til pc » Skjermopptaker med innebygd mikrofon

Scan -Trykk her

Promethean - Markedsleder av interaktive skjermer til utdanning

Tlf 66 81 27 00 / post@scandec.no

8

N Y H E T E R

Danmark innfører teknologikompetanse som fag Fra skoleåret 2027/28 får elever i danske grunnskoler mulighet til å velge faget teknologikompetanse som et alternativ. Faget skal øke kunnskapen om digitalisering og styrke barn og unges årvåkenhet mot falsk informasjon (falske nyheter) på sosiale medier.

Johan Erichs, MeraMedia

risk og innføres når elevene er mottakelige for diskusjon og kunnskap i faget teknologikom- petanse aldersmessig, sier Regitze Flannov, talsperson for den danske lærerforeningen. Den danske lærerforeningen er en del av en bredt sammensatt gruppe, National Alliance for Digital Technology Understanding, sammen med andre pedagogiske aktører. Alle støtter kravet om at teknologiforståelse skal være obligatorisk i grunnskolen. – Ved å gjøre faget obligatorisk blir det lettere og mer fokusert å samle ressurser og trene opp lærernes ferdigheter i det vi ser på som svært viktig. Hvilken betydning kan faget teknologikompe- tanse ha for elevene? – Skolens oppgave er å utdanne elevene til å bli demokratiske borgere, og siden digitalise- ring er et nytt språk, må elevene få innsikt i hva det handler om. Det kan være alt fra bruk av KI, algoritmer, evnen til å oppdage og avsløre «falske nyheter», men også til å kunne bruke digital teknologi til å forenkle hverdagen og bidra til utviklingen av samfun- net som en kompetent borger, forklarer Regitze Flannov. Demokratiperspektiv Regitze Flannov ønsker også å synliggjøre likestillings- og sosialbakgrunnsperspektivet, somvil være lettere å vedlikeholde og hånd- tere dersom faget blir obligatorisk. – Vi vet av erfaring at gutter oftere enn jenter velger tekniske hvis det er et alternativ i ste- det for et obligatorisk. I tillegg risikerer man også en vridning av at boligområder med barn av ressurssterke foreldre sammenlignet med ressursfattige familier, velger faget som et alternativ, og dette er ikke bra for den demo- kratiske balansen i samfunnet. Bedre forståelse av teknologi kan også føre til en forbedring i tonen i samtalen på sosiale medier. Når vi begynner å diskutere dette temaet og får innsikt i hvor bredt et budskap kan spre seg på sosiale medier, kan mange unge brukere innse at de ikke bør engasjere seg i mobbing og overgrep på nettet fordi det kan skade og skade så mye. Utviklingen i dag er uheldig, men gjennom digitale etiske ret- ningslinjer kunne vi forbedret språk og tone på sosiale medier, sier Regitze Flannov. Det danske lærerpersonalet er for tiden ikke tilstrekkelig rustet til å undervise i faget tek- nologikompetanse. – Det er kompetent undervisning i dag, men det henger sammen med at noen lærere er ildsjeler på det digitale feltet. Vi ønsker en bred satsing på etter- og videreutdanning slik at lærerne føler seg trygge på å undervise i faget, avslutter Regitze Flannov. Fra studieåret 2027/28 skal tilleggsfaget Technology Literacy integreres i eksisterende fra første klasse og som et eventuelt tilleggs- fag fra syvende til åttende klasse.

Ifølge en fersk undersøkelse fra det danske analyseinstituttet Epinion, tenker ett av tre danske barn i alderen 9-14 år aldri på om en video eller et bilde somvises på nettet kan være falsk. Fremveksten av KI har også økt bekymringen for at unge mennesker i økende grad kan bli utsatt for bilde- og videomanipulering på ulike måter. – Vi ser denne utviklingen som et stort og økende problem fordi barn og unge bruker mye tid på sosiale medier og risikerer å bli utsatt for manipulasjon og feilinformasjon, sier Malte Siglev, digital velværerådgiver i Redd Barna Danmark. I dag finnes det mange bilder og videoer fra konflikten i Gaza, men også fra Ukraina, mange med det ene formål å spre et falskt budskap. – Det gir et forvrengt bilde av virkeligheten og risikerer å polarisere debatten ytterligere, sier Malte Siglev. En annen tendens er at det opprettes falske profiler på sosiale medier. – Det er det vi kaller «mobbeprofiler» som driver med trakassering og mobbing. Det er ofte klassekamerater og skolekamerater som står bak disse profilene. Ifølge Malte Siglev er barn og unge mindre kri- tiske enn voksne i sin tilnærming til det som eksponeres via sosiale medier. Barn somofte er sårbare i sin situasjon i den fysiske verden, er også ofte sårbare i den digitale verden. Ansvar Inntoget av KI, kunstig intelligens, i digital kom- munikasjon er også en bekymring, ifølge Redd Barna. – Vi skulle gjerne sett at det ble lansert en slags merkestandard som tydelig viser når kunstig intelligens har vært brukt i forbindelse med bilder, videoer og meldinger. Det handler

Regitze Flannov Det er utmerket å ha et fag som teknologiforståelse på skolens timeplan, men faget er så viktig i dag at vi gjerne skulle sett at det ble obligatorisk i dansk grunnskole, sier, tals- person for den danske lærerforeningen. Foto: Danmarks Lærerforening.

«falske nyheter». For politikerne handler det om å sørge for at lovverket henger med og setter søkelys på at informasjonen som spres er sann og troverdig og tar hensyn til demokratiske spilleregler. – Foreldre må også gjøre sin del, og bli mer engasjerte og flinkere til å snakke med barna sine om sosiale medier og flyten på sosiale medier. Av erfaring vet vi at barn med foreldre som engasjerer seg, også gjør det lettere for barna å ta kontakt med en voksen når barnet opplever noe ubehagelig på nett. Den voksne generasjonen må bli flinkere til å ta sitt ansvar, avslutter Malte Siglev. Bedre formidling For mange barn og unge kan det være van- skelig å avgjøre eller til ogmed stille spørsmål ved om et bilde eller en video på sosiale medier er falskt. Problemet er også basert på det faktum at mange unge konsumerer sosiale mediekanaler uten de voksnes kunnskap og interesse. Mange voksne velger å ikke blande seg inn i barnas aktiviteter på internett, noe som skaper en slags feilplassert lojalitet. I en kontekst der mange barn vil trenge støtte og forklaring, velger mange voksne å holde avstand. For å bøte på denne situasjonen innføres nå faget teknologikompetanse i danske grunn- skoler. – Vi ser på dette initiativet som en god start. Men vårt krav er at faget skal være obligato-

om å beskytte individet, men også om å iva- reta demokratiske verdier i samfunnet. Spesielt når det gjelder å vise frem perfekte KI-designede kroppsidealer på sosiale medier, ville en slik etikett være positiv. Redd Barna påpeker at ansvaret for å hånd- tere situasjonen med falsk informasjon mot unge faller på de voksnes verden. Teknologi- bransjen burde sørge for at det fantes platt­ former som ble renset for manipulasjon og

Malte Siglev Mange barn og unge synes det er vanskelig å avgjøre om bilder og videoer på inter- nett er falske eller ekte. – Vi skulle gjerne sett at det ble innført retningslinjer som forteller om hvorvidt bilde- og videomateriale er manipulert, sier digital trivselsrådgiver i Redd Barna Danmark. Foto: Redd Barna.

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

Designet og laget i Norge

Make - Play - Learn

MakeKit.no

Praktiske læremidler Mestring og læringsglede gjennom bygging, koding og utforskende skaperglede.

Realiser kompetansemålene gjennom engasjerende prosjekter.

AWARDS 2023

W I N N E R

Air:bit Dronen du koder selv med micro:bit Bygg, programmer og fly din egen drone Opplev mestring og engasjement Bærekraftig for skapervennlig

Hover:bit

Wheel:bit

Bubble:bit

Slipp løs kreativiteten din med ditt eget design Perfekt for tverrfaglig prosjekter Kjører i opp til 30 km/h Micro:bit svevebilen

Kjør med en fjernkontroll eller kjør autonomt Spill fotball, flytt på ting eller lag en tegning Enkel og morsom å programmere og bygge Den kreative micro:bit robotbilen

Steg-for-steg forståelse av micro:bit og automatisering Bygg og kod din egen såpebobleblåsende robot Lær å programmere motorer, lysdioder og servoer La det bli bobler!

onder Part of

Du finner produktene hos: N00B, Lek og lær, Daisy (Dustin), Nerdebutikken og Pendel (BSU).

10 N K U L 2 0 2 4

helside] copy.pdf 1 28.02.2024 12:22:30

30 år! Debatt NKUL 2024, 29-31 mai www.nkul.no

Vidar Alfarnes (foto)

Plenum

Donald Clark AI changes everything!

Sesjoner

Verksteder

Odin Nøsen

C

M

Utstilling

Y

Ett år med KI i Randabergskolen

CM

MY

CY

CMY

K

Jubileumsfest på Studentersamfundet

Barnehageløypa

Teachmeet og levende musikk Onsdag 29 mai

Symposium, sesjoner og verksted Torsdag 30 mai

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

11

N K U L 2 0 2 4

Morten Rosenkvist, UDIR; – Vi må bruke fortrinnet vårt klokt

Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, holdt åpningsforedraget under årets NKUL. Til tross for at et innlegg fullt med skepsis til ny teknologi, var han tydelig på at norsk skole ligger langt fremme innen digitaliseringen.

Per Rune Eknes • Vidar Alfarnes (foto)

Rosenkvist ble gjennom de tre dagene NKUL foregikk til stadig utfordret til å gi penger til forskjellige tiltak de kunne støtte fra Udir, men stod den for det meste av, som det heter. Selv regnet han seg som halvny innen skole- sektoren. Han komved juletider i 2023 fra Sta- tens lånekasse og inn som direktør i Udir. Før lånekassen har han erfaring fra barnehage- sektoren gjennom en stilling i Kunnskapsde- partementet. – Lånekassen har jomye digital virksomhet, så der er erfaringen god, mente han. Når det gjelder digitaliseringen, var han opp- tatt av at man kunne se ting fra forskjellige sider. – Spesielt innen digitalisert skoleutvikling ser man ting veldig forskjellig, sa han. Og ba for- samlingen huske på at godt over halvparten av den norske befolkningen daglig er involvert i skolen, men så godt som samtlige faktisk er opptatt av den. Dermed er det ikke opplagt hvilke veier man skal gå, sa han. – Det er ingen magi i datamaskinen, mente han, samtidig som han understreket at han ikke er en teknologi pessimist. – Jeg er positiv til ny teknologi, men er opptatt av at teknologi ikke har en egen verdi i seg selv. Jeg er mer opptatt av bruken av tekno- logi. Digitalisering ser direktøren på som skole og barnehagutvikling. – Det går fort, og det har potensiale til å være kraftig, men alle store reformer og annet må i stor grad være og har vært at man ønsker seg en utvikling av bedre læring. Læring og trivsel er det viktigste. Digitale tiltak er et tiltak, men det kan kanskje også være andre områder som kan bedre læringen. - Det finnes mange veier til mål. Tiltak har noen forutsetninger til å lykkes. Men har både fordeler og ulemper, understreket han. Noen viktige innsikter fra Rosenkvist: • Det er lettere å kjøpe hardware og sofware

Utdanningsdirektoratet sin direktør Morten Rosenkvist åpnet NKUL 2024.

er viktig å få lagt til rette de riktige tingene i forhold til hvordan man bruker hjelpemidlene, sa han. Ropet på staten – Så hva er statens rolle? – All skoleutvikling er bygd opp i en desentrali- sert forvaltningsmodell. Ja, man har en over- ordnet del, men det er kommunene politisk, og administrativt, og ikke minst skoleleder og lærer som bestemmer hvordan man legger opp læring og trivsel på sin skole eller barnehage. Dette er imidlertid vanskelig i forhold til digita- lisering, som krever mer samordning, mente han. Det koster også mye penger. Han har fått mye tilbakemeldinger om at UDIRmå gjøre mer, men det blir altså også styrt av den nor- ske forvaltningsmodellen. Det er flere hensyn å ta, personvern, datasik- kerhet, universell utforming. – Teknisk Rammeverk for bruken av digitale løsninger og Pedagogisk bruk i klasserommet, samt det faglig utbyttet, for å nevne noe. – Staten må inn, ja, men hva er balansen mel- lom sentralisering og desentralisering, spurte han. Han mener at man må føle seg litt frem fordi det ikke er mulig å lage en masterplan. Han tror på en løsning på dosering, er samarbeid mellomUDIR/stat og kommuner, skole, lærer. Hva har UDIR fått til? Han begynte i januar 2023, i julen 2022 kom chat GPT som en nyhet.

enn det er å bruke det, men -det skjer for ofte at det ikke lykkes. • Det er lettere å snakke om tall og penger, enn det er å bruke teknologi. • Læreren er den viktigste enkeltfaktoren i all skoleutvikling. • Digitalisering er ikke et spørsmål om ja eller nei til skjerm. Man må spørre seg om hva som hjelper eleven, hvilken situasjon til hvilken tid, osv. – Det finnes mange digitale hjelpemidler, men det kreves mye kompetanse for at de skal gi effekt for læring og trivsel, mente Rosenkvist. – Det er mange som strever med å få kontroll på bruken, og har man for mye å velge mellom så står man ofte i en vanskelig situasjon. Det

– Hva gjør vi nå, lurte han på da han tiltrådte. – Kan man utrede dette? finnes det forskning, svaret er nei det er ingen av delene. Heller ikke i våre naboland, eller neon andre steder det er naturlig å gå til for å få kompetanse. Derfor satte UDIR i gang med en kompetanse- pakke omKI i skolen, noe de har fått gode til- bakemelding på, og har også revidert den fortløpende. – Vi også gitt råd omKI i skolen, det er vel bedre å komme med råd, enn ingen råd, er tankene bak. Det er imidlertid en veldig stor strekk i kompetansen. Fra de som har egne planer, og som lykkes godt med det, men det er annerledes for mange andre. UDIR kan ikke utrede og lage endelig råd, fordi dette tar for lang tid, ogman vil uansett opplever reviderte råd etter hvert. – Kunnskapen henger etter, mente han, og fortalte at Udir holder på med en forsknings- rapport omkring digitalisering. Fremtid, hva tenker vi? Vi tror KI blir integrert i alle standard verktøy, både innen danning og utdanning, men hva med slutt vurderingen? Uansett utviklingen slår veldig hardt inn i utdanningen. For hva skal vi utdannes til. Det er faktisk elever fra 5.-6 åringer til 18.-19 åringer det er snakk om, disse kan ikke generaliseres, mente han. Men han understreket at vi ligger langt fremme til og med i en nordisk kontekst. – Vi må bruke fortrinnet vårt klokt, avsluttet han.

Publikum koste seg i plenum.

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

12 N K U L 2 0 2 4

– Jo, det er magi I motsetning til Morten Rosenkvist i Udir, var Donald Clark klar i sitt foredrag onsdag formiddag. – Kunstig intelligens endrer alt, sa Donald Clark. – KI endrer ikke bare selve arbeidets natur, det vil også endre hva vi lærer, hvorfor vi lærer og hvordan vi lærer, sa han.

Per Rune Eknes • Vidar Alfarnes (foto)

Donald Clark sier selv at han er en lærende teknisk entreprenør, direktør, forfatter, forsker, blogger og foredragsholder. En ekspert på KI for læring, han skrev bokstavelig talt boken om emnet, fortalte han oss. Han har brukt 38 år på å levere læring gjennom teknologi. Donald vil undersøke forskningen somviser dens innvirkning på undervisning og læring, sammen med reelle eksempler på bruk i insti- tusjoner. – Klasserommet er et vanskelig sted å bruke teknologi, forklarte Clark. – Teknologien utvikles veldig fort, og kan gjøre at en avatar kan snakke mer enn 100 språk allerede. Chat GPT kan nå se hva du skriver gjennom kamera, og kan også forklare deg om hvordan du går frem for å løse en oppgave, rent pedagogisk. Den kan også huske, prate, oversette til alle, ha en dialog ogmye mer, for- talte han. Den kan også individualiseres, - og fremfor alt den vil ikke sovne, - og heller ikke være bak- full. Teknologien kan være anonym/gjemt, den kan lese tegn, se hva som er i et rom, og er full av historie, geografi og kunst kompetanse, for å nevne noe. Så hva skal man undervise i etter hvert? Myn- dighetene sier bare at man skal lære mer matte, og forstår ikke utfordringene som dette innebærer. Ellers med all søkelyset på mate- matikk så ironiserte Clark med å uttrykke; – Ikke rart skolen er full avmennesker med psykiske helseproblemer. – Det begynner å bli vanskelig å få folk til å gjøre en vanlig jobb. Man importerer syke-

Donald Clark tro KI vil endre det meste, og at det allerede har gjort det.

pleier fra Ghana etc. i England fordi man må ha en grad fra universitet for å bli sykepleier i Eng- land, men det vil ikke alle mulige pleiere klare, mente han.

KI utvikler seg fort, mens hjernen er sen Han mente at hjernen utvikler seg sent, og at KI utvikler seg kjemperaskt. Den sover jo hel- ler ikke slik vi mennesker gjør, - den glemmer

ikke, - kognitivt er den bedre enn mennesket, og vi kan overhodet ikke konkurrere med hvordan den multitasker. –Modellene er faktisk så omfattende, at et menneske ville bruke 170.000 år for å lese alt en modell har. I tilleggmente Clark at KI er fan- tastisk for funksjonshemmede, og for eksem- pel dyslektikere vil få hjelp til det meste. Gjennom tale blir det meste forstått, slik at en dyslektiker slipper å måtte kommunisere med tekst. Han mener KI må integreres inn all undervis- ning på alle nivå og i alle fag. Barna bør gå inn i en KI-verden, og skolen må ta dette på alvor og lære seg teknologien. –Man kan ikke snu dette, sa han - med et stikk til norske myndigheter og skjermdebat- ten. I Kina trener man på at elevene skal bruke KI fordi det er fremtiden. I USA gjør man noe av det samme det er stor aktivitet, i Europa deri- mot er det pessimisme som råder. Clark er redd vi i Europa vil havne langt på etterskudd i utviklingen av samfunnet og teknologien. De barna som sliter på skolen går heller til maski- nen, enn til lærere, foreldre og andre. Avslutningsvis sendte Clark en direkte tilbake- melding til Morten Rosenkvist fra Udir. – Joda, sa han, – det finnes forskning på området. Med tanke på foredraget Rosenkvist hadde hatt tidligere på dagen. Vi må nesten være evangelistisk omkring dette, og være over entusiastisk for å få det inn i skolen. Det vil gjøre veldig mye bra for god læring.

Skotten Donald Clark engasjerte publikum.

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

13 N K U L 2 0 2 4

Odin Nøsen; – Nei, maskinene er ikke smarte De lærde strides sa den romerske forfatteren Horats (65 - 8 f.Kr.)

når han skulle gi råd om kunsten å skrive poesi og drama, og jammen kan man si det samme om diskusjonen omkring hva KI betyr og vil bety for skolen. Odin Nøsen var i alle fall dypt uenig med Donald Clark om at maskinene er så smarte.

Per Rune Eknes • Vidar Alfarnes (foto)

Odin Nøsen er egentlig musikk lærer, men har tatt mye etterutdanning og er nå rådgiver i Randaberg kommune. Hans råd til skole Norge er at en jevn og hverdagslig bruk av teknologi er tingen. La barna leke med det, for det gjør man ellers omman vil lære seg noe nytt, mente han. Skolen må være tidlig ute og bruke tekno- logien på en trygg måte. For å få dette til i sin egen kommune tok Nøsen selv tak i utfordrin- gene da de kom, og han utviklet KI i Randaberg skolen. Han ville ikke lage noe bare for ildsjeler. – Det måtte være oppfordrende, og det måtte være enkelt. Og det måtte også være sikkert i forhold til personvern, og til slutt prisen måtte det være billig. Derfor var han lur i forhold til det systemet han jobber i og ignorere protes- tene som kom, han måtte stole på seg selv og lage modellene selv. Han satte sammen tek- nologi han kjente godt til fra før, og satte sammen forskjellige bilder og annet, og testet det med andre. I april 2023 ble KI i Randaberg skolen lansert. – Det første de fleste tenker etter et par for- søk med ChatGPT er «Den skriver jo like godt sommeg på en god dag, og mye raskere!». Etter å ha arbeidet mer med ChatGPT endres det til «Jeg skriver bedre, men det er greit å ha som utgangspunkt.», og så til «Her står det helt feil ting om det jeg spurte om.» Så hvor- dan kan ChatGPT både skrive så bra og smart, og samtidig ta så feil omverden? Spurt på en annen måte – på hvilken måte er ChatGPT Eirik Newth var også plenum foredragsholder på NKUL i 2007. Og Newth brukte SkoleMaga- sinet sitt referat fra den gangen som grunnlag for årets foredrag. Den snart 60 år gamle astrofysikeren ble spurt om han skulle ha honnørbillett da han tok flybussen fra Værnes, noe han gjorde et poeng av. –Om det går 17 år til neste gang jeg skal holde foredrag på NKUL, så må jeg ha honnør billett, vitset han. I 2007 spådde Newth en rekke ting som har gått i oppfyllelse. -At vi skulle gå fra konsu- ment til produsent var noe vi også trodde den gangen. Jeg sa også at nettet ikke bare ville være når man var på PC en, og det er nå er med oss hele tiden. IPhonen kom nettopp i 2007, og det revolusjonerte på mange måter det å bruke internett påstod Erik Newth. Det er ikke sikkert at en sykepleier, en bonde eller en lastebilsjåfør vil få bruk for KI. Men hvor og hva det blir i fremtiden, vet man ikke, sa Erik Newth da han hold avslutningsforedraget på NKUL. Per Rune Eknes

–Man må kunne formulere seg godt for å utnytte KI, sa Nøsen. Og ikke alle elevene kan bruke det godt. Algoritmene svarer bare hva eleven vil, men ikke hvorfor. Man trenger læreren til å få en underveisvurdering. Læringsanalyse trengs imidlertid ikke, mener han. Vi trenger ikke noen kompetanse om eleven, men noen som kan sette ting i system. Man trenger en KI i stedet for en læringsanalyse, for vi trenger noe som forstår en elev. Lærerne må legge til rette for det. Men maski- nene må styres, mente han. Hva skjer videre? Nå er det kun mindre fir- maer som forsøker å få KI inn i skolen. Nøsen har derfor laget et gratis nettsted som heter https://cc.tenkemotoren.no Her får eleven hjelp til å komme videre, men samtidig stiller prate- roboten krav til at man faktisk må forberede seg og også tenke selv. Mange av robotene på siden hjelper deg videre, men nødvendigvis ikke helt i mål. Han ønsker seg et slikt større KI ramme sys- tem tilgjengelig for hele skole Norge, og at sta- ten betaler for det. – KI kommer til å mediere alt mulig i den nor- ske skolen. Derfor må de bli viktig å ha styrin- gen før presset blir for stor, mente han.

Odin Nøsen har laget en egen Chat GPT for Randabergskolen.

intelligent? sa han med direkte henvisning til Donald Clark sine uttalelser tidligere på ons- dag. Nøsen var så vidt klar i sin skepsis KI sin intelligens, at han stilte spørsmåltegn om hvor- vidt Clark i det hele tatt har forstått hva KI er. Både lærere og elever har gitt ham gode tilba- kemeldinger, og elevene trekker mest frem det at de faktisk kan være anonym når det

bruker tjenesten. Teknologien gir dem hjelp når de trenger det der og da, og også mange foreldre gir uttrykk for at de er fornøyde med det. Imidlertid ikke alle lærere liker det som er etablert. Noen til ogmed forbyr elevene å bruke Chat GPT en. – Noe av lærerne er dypt skeptiske og nega- tive. Og de ønsker gjerne praktiske oppskrifter for hva man skal bruke det til.

Ikke alle vil bruke KI

– I 2007 kunne du gå inn og ut av nettet, nå er det der hele tiden, forklarte han. Selv ble Newth hektet på internett allerede i 1992, og selv om han hadde kjøp leksikon i 1990, brukte han nettet flittig. – Terskelen for å være produsent før Internett var høy, men nå er det en del av den reelle hverdagen for alle, mente han. 90% av barn bruker sosiale medier, fortalte eksperten, og understreket at man i starten trodde nettet skulle bli en demokratisk debatt arena. Det var åpne kommentarfelt i 2007, mens det nå er det blitt strengere. Spesielt etter 22. juli er det blitt begrensninger på åpne kommentarfelt. -Vi står midt i en politisk radikalisering av net- tet, trodde han. Et eksempel på det er at Musk har kjøpt X (Twitter). At dette truer demokra- tiske prosesser, kom tydelig frem i foredraget. – Utviklingen går videre og alle snakker nå om KI. KI har vært her en stund, men den varian- ten vi nå snakker om er ny, forklarte han. – Dette kommer også inn skoleporten raskt. Ikke bare fordi det er hjelpemidler som passer inn, men fordi barn og unge bruker det ukritisk. Verktøyene gjør på den ene siden at man kan jukse, men du kan også bli bedre av det, mente han. Det kan være en kreativ hjelpetjeneste. Mange grupper har kognitive utfordringer, og med ny teknologi ligger det et stort potensial

Erik Newth snakket både om fortid og fremtid i sitt foredrag.

så er det bra, men han er også redd for at man går for langt med restriksjonene. Det er ikke sikkert at sykepleiere, bønder eller lastebilsjåfører får bruk for KI. Hele prosessen foregår inne i en svart boks, og vi ser ikke hva den gjør, slik man gjorde med pcen. Vi må være kritiske til kildene, det er den viktigste egenska- pen vi må utvikle overfor den nye teknologien. – Bli fortrolig med den, og bruke den. Tenk så mange muligheter som finnes i teknologien, avrundet han.

for å gjøre hverdagen bedre for dem. Proble- met er at ikke alle svar blir besvart riktig, for- talte Erik Newth, som blant annet hadde spurt en chatte kanal hvordan man kunne få osten til å ligge på en pizza, og fikk til svar at den kunne limes på. Han tror derfor at læreren ikke skal føle seg utfordret av den teknologiske utvik- lingen. – Det blir ikke en robot som kan være lærer ei heller om 15 år, mente han. Motstanden er forså vidt bra, og kommer det lovmessige grenser for eksempel omkring psykisk helse,

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

14 N K U L 2 0 2 4

Leikande tilnærming til GDPR Normalt ville ein gjerne ha tenkt at dette ikkje er noko hyggeleg å få slengt etter seg. Men «Basic Personvern-Bitch» er tvert om ein heiderstittel.

Vidar Alfarnes (tekst og foto)

– Ja, eg har teke eit kurs som jurist Ida Thorsrud står bak, og gjort meg fortent til både diplomog tittel, smiler Ingrid Sætrevik. Det gjer at ho er kvalifisert til å vera domar for ein ivrig gjeng på ein NKUL-sesjon i regi av KS. Der det handlar om å nærme seg kunnskap om personvern og informasjonstryggleik på ein leiken og uformell måte. – Godt personvern har aldri vore viktigare. Difor er det også flott å kunne lage ei positiv tilnærming til eit tema somgjerne ikkje er av det mest spennande slaget. Det er ikkje så stor skilnad på vaksne og barn. Vaksne likar også å ha det litt kjekt. Dette somvi gjennom- fører i dag, er ein type aktivitet som passar perfekt som eit lærande avbrekk i fellestid, eller på planleggingsdagar i skule og barne- hage, seier Sætrevik. Stor aktivitet Dei påmelde vert delt inn i par, og snart startar 50-leiken. Det vil seie at 50 ark med spørsmål og påstandar kring temaet GDPR ligg spreidd utover golv og bord i romR23. Alle triller ein terning for å sjå kva ark-nummer dei skal leite etter. Når arket er funne og deltakarane har diskutert svaret, gjeld det å kome seg raskast mogeleg i køen framfor Sætrevik. Svarar ein rett, plussar ein på med neste terningkast. Slik held ein på heilt til nokon har kome til 50. Får dei godkjent svaret sitt hos domaren, er vinn- arane kåra og spelet over for denne gong. Christian S. Larsen frå KS følgjer det hektiske opptrinnet med stor interesse. – Det vert kanskje ikkje veldigmykje enklare å forhalda seg til GDPR, om ein leikar seg litt I digitaliseringens tidlig fase var det nærmest opplest og vedtatt at bruk av datamaskin og programvare ville gjøre skoledagen lettere ogmed meningsfull for barn og unge med spesielle behov. Basert på en sann historie om en hørsels- hemmet VGS-elev, fikk vi innsyn i hvordan en ungdom har lært å kombinere ulike tek- nologier for å tilegne seg kunnskap og for- ståelse, og selv gjøre seg forståelig. For denne eleven er mikrofonen et sentralt hjelpemiddel. I kombinasjon med mottaker, diktering, AI, en blyant og et papir får denne Et mye brukt mantra i debat- ten om digitalisering i skolen er dette: Det er ikke teknologien i seg selv, men bruken som avgjør hvilken plass den skal ha. EldarDybvik

Ingrid Sætrevik – Det er flott å kunne lage ei positiv tilnærming til eit tema som gjerne ikkje er av det mest spennande slaget, smiler den sertifiserte «Basic Personvern-Bitch».1

med terningar og nummererte ark med spørs- mål på. Men det skapar meir merksemd kring temaet. Noko som i sin tur gjerne gjer det meir ufarleg å nærme seg.

Krev litt varsemd – Veldig mange kommunar og skuleeigarar seier rett ut at personvern og informasjons- tryggleik er vanskeleg. Så vanskeleg at dei rett og slett set det litt på vent, i staden for å gjere nokomed det. I ein slik kvardagmå vi prøve å vere litt kreative. Slik vi er med dette pilotpro- sjektet som er å finne i Skolesec, ope og til- gjengeleg for alle, fortel Larsen. Han trur at vi berre må innsjå at med den plattformiseringa som er i samfunnet - med store aktørar som held til heilt andre stader enn i Norge, EU og EØS –må vi rett og slett

vere veldig varsame med kva vi gjer. Retten som kvar og ein har til å bli gløymd, er godt forankra. Det er ikkje sikkert vi klarar å opp- retthalde han, omvi ikkje gjer dei rette tinga når vi tek i bruk nye løysingar. – Kanskje er det ikkje så dumt om ein tek seg litt tid. At kommunane ventar på retningsliner frå sentralt hald. At dei kikkar til nabokommu- nane. Ser kva Odin Nøsen gjer med KI i Randa- berg-skulen. Vi lærte heldigvis ei lekse under pandemien. Då var det mykje tut og køyr, noko som fekk ganske store negative konse- kvensar, seier Christian S. Larsen.

Digitale verktøy gir nye muligheter

gutten både god tilgang til lyd og til under- visningen i sanntid. Samtidig setter verktøy­ kassen hamogså i stand til å utvikle kritisk tenkning og ta gode notater for ettertiden. Her har han lært seg kreativ bruk av AI- basert støtte til bearbeiding og renskrivning av notatene. Etter hvert som den teknologiske utviklingen har gått videre, ser vi at metodene og prin- sippene for støtte til en elevmed hørselstap, også kan være relevante for alle, uavhengig av hørselstap. Ved bruk av tilgjengelig teknologiske verktøy rykker muligheten for tilpasset opplæring for alle nærmere. Tilpasset opplæring som tidli- gere var var betegnet som en utopi, kan nå bli virkelighet. En fascinerende tanke. AndersWicken Ølander er utdannet audio- pedagog, og har som rådgiver i Statped fagavdeling hørsel lang erfaring med veiled- ning knyttet til tilrettelegging for elever med hørselstap i skolen.

Kristoffer Byberg (t.h.) og Tor Martin Smerud frå Aski Raski argumenterer for svaret sitt i møte med domar Ingrid Sætrevik.

S K O L E M A G A S I N E T 2 / 2 0 2 4

Made with FlippingBook Digital Publishing Software